fredag 31. oktober 2014

Opplæring i bruk av IKT i undervisning

Vi skal fortsette med å skrive blogg, og jeg velger å knytte mitt blogginnlegg til artikkelen «Hva vet vi om nettundervisning?» som var publisert i «Meninger» 10.12.2013, skrevet av Cathrine Tømte. 
Det er bra at regjeringen (den gang i alle fall) valgte å satse på digitale løsninger i utdanningen, det var nevnt at det var foreslått 25 millioner til ulike utviklingsprosjekt.  Hadde vært spennende å visst hva som skjedde med disse prosjektene. Er det noen som vet? Ble det gjennomført?
«Nettbasert undervisning foregår altså i stadig økende grad ved alle landets universitet og høgskoler, og bare innenfor lærerutdanningen undervises det på nett (i større eller mindre grad) i over halvparten av disse. Men også andre profesjonsutdanninger er hel- eller delvis nettbaserte
Tømte sier at det undervises på nett hos over halvparten av lærerutdanningene. Men hva skjer på de lærerutdanningsskolene som ikke har fokus på IKT i undervisningen? Jeg kjenner en student som går 4.året på GLU 5-10 (grunnskolelærerutdanning for 5 – 10 klassetrinn).  De har ikke hatt noe om bruk av IKT i undervisningen. Det synes jeg er tankevekkende. Selv om disse lærerne i utgangspunktet kanskje ikke skal bli nettlærere, så mener jeg at det er rart at man i 2014 utdanner lærere som ikke har hatt noe om hvordan de kan bruke digitale løsninger i undervisningen sin.  Det er ikke bare nettlærere som trenger å bruke IKT i sin undervisning. Elevene bruker mye datamaskiner, og da bør lærerne på ungdomsskolen også være bevisst dette, og utnytte elevenes interesse for datamaskiner..   
Bent Kure har kommentert Tømtes innlegg; «Det er ikke bare snakk om å kvalifisere nettlærere, men å kvalifisere ALLE de som underviser til å være gode lærere i bruk av digitale løsninger.» Og det er jo akkurat det jeg også mener..

Jeg er jo for øvrig helt enig med Tømte at nettlærere også trenger opplæring. Ledelsen i NiN har hatt fokus på opplæring av oss nettlærere, så det er derfor jeg er med her på UiNs kurs Nettpedagogikk i fleksible studier. 

torsdag 8. mai 2014

Refleksjoner over nettsamtalens spillerom

Når det gjelder nettsamtaler, så har jeg, som nettlærer for voksne i helsefag, prøvd Skype, Adobe Connect og konferanse inne i its learning. Skype bruker jeg jevnlig til å ha både velkomstsamtaler med deltakeren like etter oppstart, og til å ha muntlige prøver. Det fungerer veldig fint, og jeg tror det er viktig at eleven får «møte» sin nettlærer. Vi blir forhåpentlig litt ufarliggjort på denne måten, og det kan synes som om deltakeren lettere tar kontakt med oss senere. Hos oss har vi ingen fysiske møter mellom elev og nettlærer.  
Vi har også prøvd at de nye deltakerne på ett studieverksted samlet seg foran en pc og et webkamera, mens jeg Skypet med dem. Det fungerte også greit.  Når deltakerne først er blitt vant til å bruke Skype, er det mange som skyper meg når de lurer på noe faglig. Eller de bare skriver  melding i Skype. « Instant messaging», som de sier i boka «Meaningful learning with technology» (Howland, Jonassen og Marra, 2012, side 104). Da får de som regel rask tilbakemelding. Det er asynkron nettsamtale, eller kanskje synkron av og til, hvis man svarer med en gang?


 Før vi begynte å bruke Skype brukte vi konferansen inne i its learning. Vi har opprettet en konferanse med video.
Den fungerer dårligere enn Skype, og det er mindre bilder og mindre muligheter. Men dersom vi plages med Skype, kan vi bruke den konferansen som en kriseløsning til muntlig prøver. Vi har også invitert inn deltakerne til avtalte tidspunkt, og hatt felles konferanser. Av og til har vi avtalt noen faglige temaer. De deltakerne som kommer, har sagt at det var bra å få se de andre og få diskutert litt. Noen ganger har det blitt litt rot, hvis noen spør om noen annet før vi er ferdig med ett tema. Det krever en ordstyrer.
Og nå har vi i tillegg fått Adobe Connect (AC). Der kan vi ha samtaler en til en. Eller mange på en gang. Da er det snakk om synkron nettsamtale. Har hatt muntlig prøver der også. En mulighet med Adobe Connect er å ha konferanser / webinar, med et fastsatt tema og inviterte deltakere. Har prøvd det en gang med mine deltakere. Det var 4 stk. som møtte opp. En av disse plagdes med lyden, og fikk ikke til å snakke. Lyden har vært utfordringen med AC. Men de som fikk det til, synes det var en god økt. Det er vel slik jeg ser for meg at mye av samhandlingen med deltakerne våre kommer til å bli i fremtiden. Det er mange muligheter. Vi kan dele skjermen vår med deltakerne og vise konkret hvis noen plages med noe på its learning f.eks. Vi kan jo på denne måten også se en power point presentasjon om noe faglig, som vi kan diskutere i lag. Eller man kan legge ut link til en video på forhånd, og så kan diskusjonen komme i AC i etterkant. Da snakker vi omvendt undervisning. Dersom det er mange deltakere kan man lage flere små rom inne i AC hvor man kan diskutere i smågrupper og så til slutt ha felles oppsummering. Skal prøve ut mer om dette etter hvert. AC blir kanskje klasserommet vårt?
Adobe Connect
Jeg var med som deltaker i et webinar om personlig læringsnettverk. Da så vi på forhånd tre videofilmer, og så møtte vi opp i AC og hørte på foreleser som forklarte mer inngående.  Det var omvendt undervisning. Ble også delt inn i mindre grupper og fikk oppgaver vi skulle jobbe med der. Det var interessant. 
Videokonferanser er også nevnt av Howland, m.fl. (2012, side 113). Der er det også snakk om å få med en ekspert på temaet man diskuterer. Og det er jo ikke umulig å få til for oss heller. Hvis vi f.eks. har sykdomslære med elevene våre i Adobe connect, kan det nok være motiverende for elevene å få høre om det fra en lege eller kanskje fra en pasient som har akkurat den aktuelle sykdommen. Da kan elevene få en annen vinkling på det å leve med den aktuelle sykdommen. Enkelte frivillige organisasjoner, som f.eks. Norilco, har kontaktpersoner som reiser rundt og informerer om det å leve med stomi, så det kan være en mulighet for å snakke med en slik «ekspert» gjennom adobe connect. 

 AC bruker vi også blant våre kollegaer og diskuterer faglige spørsmål, og vi har brukt det flere ganger i gruppene våre her, når vi selv er studenter på UiN. Adobe Connect er i utgangspunktet synkron nettsamtale, men det er muligheter for å ta opp film av det som foregår, slik at man kan se det i repetisjon, eller det kan legges ut til de som ikke hadde anledning til å være med. Da kan det vel være asynkron nettsamtale også? Blir kanskje mest envis kommunikasjon da. Hvis man ikke sender en tilbakemelding gjennom melding.

Inne i its learning har vi mulighet for å lage forum. Der har jeg prøvd flere ganger å få elevene aktive, men det har vært vanskelig å få deltakerne til å skrive. Jeg har lagt ut en link til en artikkel om bla. a. GPS sporing av demente pasienter, og stilte så noen spørsmål relatert til dette. Ingen har svart. Vi har også opprettet et forum som vi har kalt felles ordbok. I en av de obligatoriske oppgavene har vi sagt at deltakerne skal skrive om et legemiddel i forumet. Denne oppgaven har vi hatt lenge og der gjør de det. Mange av våre deltakere er voksne som er ute i jobb i tillegg, mange sier at de gjør stort sett bare det de må gjøre.. Og det er vel på grunn av at det er obligatorisk, at vi får de til å gjøre dette. Men vi har i alle fall fått en stor felles ordbok om ulike legemidler. Tanken var i utgangspunktet at de skulle legge ut et innlegg om legemiddel og gå inn på en av de andres innlegg og kommentere. Men vi kom aldri så langt.  Howland m. fl. snakker om å utvikle kunnskapsforum og wikier (2012, side 133). Og når vi lager en slik felles ordbok, så er vi jo innom dette. Våre deltakere skaper nytt innhold i lag, asynkront.
SnagIt bilde av hele blogginnlegget i wordle
Padlet  hørte jeg om her på facebooksiden til oss nettstudenter UiN. Det prøvde jeg ut med noen deltakere. Jeg opprettet en vegg og la ut et par videoer om forflytningsteknikk og hjelpemidler. Der fikk jeg noen deltakere til å si litt om hvilke hjelpemidler de har prøvd i praksis. Tre av deltakerne tok også bilde av seg selv inne på veggen. Padlet skal jeg prøve ut mer. 

Vår facebook gruppe fungerer som vårt personlige læringsnettverk. Der kan vi stille spørsmål og vi får raske svar.  Vi har opprettet en facebookgruppe for våre deltakere i faget vårt i DÅS også. Der har de blitt oppfordret til å legge ut linker til interessante nettsteder og det har mange gjort. En dag la jeg ut en link om hygiene i helsevesenet, og ba om deres synspunkter. En har svart så langt. Så jeg ser muligheter for å bruke facebook som et supplement til its learning.  Men vi skal også bruke its learning, for det er en god læringsplattform. Howland m.fl. nevner Moodle som en læringsplattform (2012, side 151), men det er its learning vi i Den åpne skolen i Nordland bruker. Etter å ha blitt litt kjent med Fronter, er jeg veldig glad for at vi bruker Its learning.. Etter min mening, så er Its learning oversiktlig og lett å forstå seg på for deltakerne. Der er det gode muligheter for  å bruke web 2.0 verktøy. Det er enkelt å legge inn videoer fra youtube, eller egenproduserte videoer. Har laget noen snagit videoer som jeg har lagt ut i faget. Det er også fint å legge inn NDLA sider / videoer direkte inn i its learning. Slideshare kan man også enkelt legge inn, så vi har da mange muligheter i its learning også. Vi har altså mange muligheter til nettsamtaler.  



 Det gjelder kanskje å begrense seg, og finne ut hva som passer best for oss og for våre deltakere. Det er deltakerne som er de lærende, så det er viktig at vi finner metoder som legger til rette for at de kan lære best mulig. Innspill taes imot med takk.

onsdag 26. februar 2014

Omvendt undervisning?

Omvendt undervisning (flipped classroom) er i følge Wikipedia, en undervisningsform hvor elevene ser videoforelesninger på nett (hjemme), og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Lærerne vil da få frigjort tid til mer personlig veiledning av den enkelte elev.
Jeg stiller meg spørsmålet; Er det omvendt undervisning vi driver med i DÅS, eller er vi på vei mot den typen undervisning? Vi har fagstoff og diverse aktiviteter for læring liggende i its learning. Etterhvert vil vi forhåpentligvis også få mer egenproduserte videoer hvor vi filmer forelesninger med hjelp av camtasia. Deltakerne våre bruker dette fagstoffet i tillegg til bøker, og møter opp på studieverkstedene rundt omkring på de videregående skolene i fylket. Der får de veiledning på oppgaveløsning og hjelp til datatekniske spørsmål. Vi håper jo også at det foregår en del faglige diskusjoner på studieverkstedene når deltakerne møtes der.

Omvendt undervisning er spennende. De som har prøvd det, sier at elevene liker det. For elevene vil fordelene være at de kan se på lærernes forelesning når de vil. De kan til og med se det på bussen. De kan stoppe opptaket, og se det flere ganger. Læreren forklarer kanskje på en annen måte enn det som står i boka, slik at det blir lettere å forstå. Fordeler for læreren kan være at det blir lettere å differensiere, sier Bjørn-Ove Thue. Han er lærer ved Møglestu videregående skole i Lillesand. De har drevet med omvendt undervisning i matematikk siden 2010. Han har mange positive erfaringer med omvendt undervisning. Han har en blogg hvor han sier mye om omvendt undervisning. Han sier at det blir lettere å differensiere undervisningen, både i tempo og nivå. Noen kan gå fortere gjennom fagstoffet. Han vet om elever i ungdomsskolen som jobber med fagstoff på videregående skoles nivå. Andre som ikke jobber så raskt, kan holde seg på et lavere nivå, og heller repetere fagstoff flere ganger, slik at de får noe forståelse. Selv om de da ikke rekker over absolutt alt, men nok til at de kan bestå faget. Han sier også at han har oppdaget at elevenes kunnskapssyn har endret seg. Nå tar de mer ansvar for egen læring. Fagstoffet ligger klart, men de må selv jobbe med det for å tilegne seg kunnskapen. Han nevner noen ulemper også. Det tar tid å lage undervisningsvideoer. Men det er overkommelig sier han. Før brukte han kanskje 30 minutter på å forberede seg til en økt, nå bruker han en time. Man må ha tilgang til et stille rom, slik at man slipper avbrytelser når man spiller inn filmen. Noen elever sier at de har ingen hjelp hjemme, hvis det er noe i filmen de ikke forstår. Han anbefaler dem å skrive ned spørsmålet til de kommer på skolen neste dag. Hos oss i Den åpne skole, har de da en fordel med at vi er ofte tilgjengelig på skype. Våre deltakere kan da prøve å nå oss på Skype, om det er noe de ikke forstår.

Så, til slutt tilbake til spørsmålet mitt; Driver vi omvendt undervisning i DÅS? Ja, til en viss grad vil jeg si. Vi har mye fagstoff liggende på nett, men vi er avhengige av studieverkstedene for å få til en samhandling mellom elevene der. I dette innlegget sier Elisabeth Engum at det er klasseromsaktiviteten som er ryggraden i omvendt undervisning.  Våre deltakere vil ikke møte nettlæreren sin fysisk, men vi har muntlige samtaler via Skype / adobe connect. Så jeg vil si at vi, i lag med de lokale veilederne på studieverkstedene, er ganske nært omvendt undervisning, ikke sant?

søndag 23. februar 2014

Digital læringsressurs

I dette innlegget skal jeg presentere en digital læringsressurs som er nyttig for meg. Jeg tar med en definisjon fra kunnskapsdepartementet her: " Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan koples til ulike medier og læringsformer." 
NDLA= Nasjonal digital læringsarena, er et eksempel på et slikt pedagogisk redskap som jeg vil presentere her. 18 fylkeskommuner har gått sammen om å etablere NDLA for å kjøpe inn og utvikle fritt tilgjengelige læremidler for den videregående opplæringen. 
I vårt fag, helsearbeiderfag, har vi lagt ut en del linker til NDLA. Det kan være til sider hvor de har lagt inn videoer som illustrerer diverse prosedyrer, som f.eks. denne siden. Der kan elevene gå inn og se på videoene fra YouTube. I its learning har vi også fagstoff og en del videoer, men det som er en klar fordel med NDLA, er at de har spilt inn fagstoffet, slik at elevene kan høre det som står skrevet. Det er en stor fordel for bl.a. elever fra andre land, og elever med skrive og lesevansker. Vi finner også en del animasjoner som kan gjøre forståelsen og innlæringen lettere for mange. Variasjon er jo også viktig for god læring, så derfor oppfordrer vi deltakerne våre til å bruke fagstoff og oppgaver fra både Its learning og fra NDLA, i tillegg til å bruke bøker.
Her er illustrasjonsvideoer om NDLA:

tirsdag 18. februar 2014

Film fra YouTube


Den andre blogginnlegget mitt skal være en youtube film som har relevans i forhold til nettlæring. Jeg har nå sett litt og funnet en liten film fra SeLL media, og tittelen er "Hvordan fremme refleksiv praksis gjennom nettstudier?" Det er bla.a NKS nettstudier, Bergen kommune og kommunene i Midtre og Indre Namdal som har lagd denne filmen. Du ser den her: 

Som vi ser her (jeg tok et SnagIt bilde midt inne i filmen), så ender de opp med fem kriterier for å fremme reflektiv praksis: 

Er det noe her vi kan lære i forhold til nettstudium for helsefagarbeidere? Ja, absolutt vil jeg si, og vi gjør nok endel av dette. Kanskje uten at vi er klar over det?
Refleksjon over egen praksis er viktig. Metarefleksjon er det vi gjør når vi prøver å beskrive hva vi gjør i selve handlingen og refleksjonen over dette. Og kanskje vi da kan bruke blogg for å få helsefagarbeidereleven til å reflektere over egen praksis? Det kan kanskje bli vanskelig å få deltakerne til å starte med blogging, men vi kan gjennom oppgaver inne i its learning, få deltakerne til å skrive innlegg i et diskusjonsforum. Der kan de også kommentere hverandres innlegg. Det er kanskje tryggere, da det er kun deltakerne i det faget som kan se innleggene. Dette kan i alle fall være en start. Vi nettlærere i dette faget har hele tiden vært opptatt av å  koble teori til praksis. Vi har flere oppgaver hvor de skal reflektere over praksis, og oppgaver med situasjonsbeskrivelser. Flere av deltakerne våre har masse gode praktiske kunnskaper, så vi må hjelpe dem til å få teoretiske kunnskaper bak handlingene. 
Its learning og Skype er de læringsarenaene vi normalt bruker, men kanskje blogg kan brukes etterhvert? Ulike samskrivingsverktøy som etherpad og google doc. kan også brukes til læringsfellesskap, kanskje?


mandag 17. februar 2014

Blogg som presentasjon og refleksjon

Jeg startet nå på studiet "nettpedagogikk i fleksible studier" ved Universitetet i Bodø i februar. Skal forhåpentligvis ta 15 studiepoeng i løpet av våren og høsten 2014. 
Der har vi fått i oppgave å opprette en blogg. Første innlegg skal handle om hvordan vi kan bruke bloggen til presentasjon og refleksjon - for å oppnå læring.

På senter for IKT i utdanningen har de en artikkel som omhandler bruk av blogg i undervisningen. Der kan vi lese at blogg er en kortform av det engelske begrepet web log og er et oppdatert nettsted der en eller flere forfattere publiserer innhold. De sier videre "Blogg egner seg godt til å produsere sammensatte tekster med lenker, bilder og videoer. Elevene må søke etter ressurser og nettsider, sette inn disse i bloggen og legge inn riktige kildehenvisninger. På den måten utvikler de informasjonskompetanse og digital kompetanse. Blogging er også god skrivetrening. " 

Her er altså meningen at elevene skal skrive blogg for å oppnå bedre læring. Jeg er nettlærer for voksne deltakere som skal bli helsefagarbeidere. Hvordan kan vi få elevene til å bruke blogging for å oppnå større evne til refleksjon, og bedre forståelse og dermed også bedre læring?  
Først og fremst må nok vi som lærere starte med blogging i faget, og etterhvert dra med elevene. Jeg må bli kjent med denne måten å drive undervisning på, og få frem ulike presentasjoner, og la elevene se disse. De vil da gradvis bli kjent med denne måten å jobbe på, og de vil  begynne å kommentere. Det er nok en terskel vi må trø over før vi hiver oss ut i dette. Kanskje blogg kan brukes  for å belyse etiske problemstillinger?  Da kan man kommentere hverandres innlegg, og man får igang en diskusjon. 
Vi kan bruke blogg for å reflektere over den praksisen elevene har med seg. Mange har lang praksis, og de kan kanskje blogge om den? Og få med praktiske prosedyrer, både teori og praksis. Må nok være veldig oppmerksom på taushetsplikten her, slik at den ikke brytes.  Vi kan kanskje lage en oppgave som handler om å opprette en blogg?
Noen som har flere ideer, så mottas de med takk.